Dilemma… eller ikke dilemma?

Når man må, eller mener man bør, si noe til noen som man bare vet de vil reagere på. Hva gjør man? Sier man det, eller holder man inne og håper man ikke blir spist opp innvendig… av alt en skulle ha sagt og gjort?

En av mine bekjente snakket om dette forleden. At det er noe han vil si til noen i familien. Men at han ikke føler det er åpning for det. Han vet, sier han, at de andre straks vil gå i forsvar, uten å gi ham anledning til å komme frem med saken. Så han slåss med seg selv om hva han skal gjøre. Skal han legge frem de ting han mener er viktig å få frem, eller skal han bevare husfreden og heller tie stille.

Hans argument for er…fordi han mener det er viktig å gi beskjed om det som vil bli en stor endring for alle parter. Og… som han sier, han vil ikke få fred med seg selv, om han unnlater å gi beskjed ene og alene for å unngå bråk.

Jeg har tenkt mye på denne problemstillingen etter praten vår, men har ikke blitt enig med meg selv om hva som er best. Men, om saken er viktig og han føler han kan skape mer problemer på sikt, ved å ikke gi beskjed. Ja, da tenker jeg han kanskje like så godt kan face stormen nå, og heller slikke sine sår etterpå… i visshet om at saken nå har blitt belyst, også fra ham!

Hva tenker dere?

😉

1
 
 
 
 
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

39 Responses to Dilemma… eller ikke dilemma?

  1. avatar argus37 says:

    Umulig å svare på når man ikke kjenner hverken personer involvert, saken det gjelder eller hvilke konsekvenser et taushetsbrudd kan utløse.

    Og siden du tilsynelatende står på sidelinjen så kan det kanskje koste deg verdifulle vennskap både om du sier ifra eller om du ikke sier fra? Er det verdt det om du involverer deg?





    • avatar Hilde says:

      Ja det er vanskelig å si noe, uten å kjenne saken og personene. Men generelt, så tror jeg at jeg har kommet til at av og til så må ting frem på bordet, uansett om det er lite ønskelig. Det å holde munn for å unngå bråk (men så komme med sure oppstøt og dårlige hint…i lang tid fremover) er ikke ideelt det heller, og kan på sikt føre til langt flere og verre “stormer”. Kanskje?

      Men rådgi ham, det skal jeg ikke. Jeg overlater til ham å finne ut selv hva som er rett for ham!





  2. avatar redneck says:

    Bare å peise på.

    Livet er for kort og grått til brenne inne med viktige ting.

    Noen forsvinner, og noen nye kommer sikkert til.





  3. avatar sjalle says:

    Skulle gjerne viss hva saken var, .. generelt er det beste når ingenting er skjult…





  4. avatar Rita says:

    Ikke så lett å vite hva man skal råde til når man ikke vet alt. Men sånn generelt er jeg for å si ting slik at man får ting på bordet. MEN om det kan ødelegge noen, såre noen veldig, skade noen så vet jeg ikke helt. Så jeg tør egentlig ikke si hva han burde gjøre jeg.





    • avatar Hilde says:

      Hva med at om en ikke sier noe, så blir en selv skadelidende? Skal en da brenne inne med det…for å unngå å såre noen?
      Ikke lett dette nei. Jeg ser flere sider ved denne problemstillingen, som får meg til å revurdere… gang etter gang 😉





      • avatar Rita says:

        Igjen så spørs det helt hva det er. Jeg har noen ganger satt meg selv skadelidende for ikke å såre andre, fordi det er slik jeg er. Ja, det gjør vondt, men det var lettere å lege meg selv enn å se andre bli fryktelig såret.

        Cecilia har et godt forslag lengre ned, et brev kan være lurt, da tenker man seg godt om før man gjøre noe………dvs noen gjør jo det da men…





        • avatar Hilde says:

          Jo, jeg er enig i at det ofte er lettere (og noen ganger bedre) å holde ting for seg selv, for å unngå og såre noen. det er helt klart.
          Men, ikke for enhver pris og ikke i alle situasjoner tenker jeg. Det kommer ann på situasjonen. Er jo så mange faktorer å ta hensyn til.
          Selv velger jeg nok ofte å holde inne, mye mer nå…enn da jeg var yngre 😉





  5. avatar Effjusikay says:

    Hmmm… min første tanke er at det dreier seg om homofili, å fortelle at han er det eller å la være… Hvis de ikke kan akseptere vedkommende slik han er så er det deres problem. Men om det gjelder noe annet… vettafan… 😯 Nå i det siste har jeg jo fått vite litt angående min egen situasjon og hvordan venner har sett på ekteskapet mitt… og der var situasjonen slik at de ikke kunne fortelle MEG hva de så angående HAM for jeg ville aldri ha sett det DE så siden jeg selvfølgelig var gift med det helvettet… hmmm…





  6. avatar phenixmum says:

    Det er ikke lett det der Hilde – men min erfaring tilsier mottoet” when in doubt, leave it out”

    Klart jeg personlig ville ha visst, men jeg hadde ikke sagt noe selv…
    Ergo….





    • avatar Hilde says:

      Hmmm… Men hvem skal fortelle, det alle vil vite, men ingen vil si noe om? 😉





      • avatar phenixmum says:

        Bygdedyret i oss vil alltid vite, det betyr ikke at vi kan håndtere den informasjonen vi får på en god måte.

        Jeg synes det er hans eventuelle valg og bare hans. Men ser at andre kan se det annerledes.





        • avatar Hilde says:

          Setningen min henviste til det du skrev om at du personlig ville ha visst, men at du ikke ville sagt noe selv. Så jeg tenkte…alle vil vite, men ingen vil si noe selv, men hvordan skal vi da få vite det vi vil vite? *ler* (lek med ord og vendinger) 😉

          Valget er hans og hans alene. Det er noe han skal leve med videre, så at han selv kommer frem til hva som er rett for ham, er veldig viktig… Det er jeg helt enig i Phenixmum.
          Ha en fin påske! :)





  7. avatar Hilde says:

    Effy
    Havnet litt feil dette svaret :)
    Det kunne kanskje høres ut som det gjelder homofili, men nei, det er ikke det. Grunnen til at jeg ikke kan nevne mer om sak, er at det da vil bli lett gjenkjennelig for noen som leser her 😉

    Jeg kan si det sånn at det er litt viktig for ham at de andre respekterer at han har et annet syn enn dem, og andre følelser om ting, enn dem.

    Om noen hadde fortalt deg de de så ang “ham”, så hadde du kanskje ikke trodd dem, og kanskje ikke egentlig hatt lyst til å høre om det. Men… du hadde kanskje begynt å lure…? Muligens?





  8. avatar Hilde says:

    Effy:
    lesbisk? han? hahaha :)





  9. avatar Cecilia says:

    Hvis han ikke har tro på at han når frem ved å snakke med dem, så får han skrive et brev.
    Da ligger utspillet hos mottakerne.

    Mener jeg.





  10. avatar Leyla says:

    Sniker meg stille inn for å ønske deg en vakker og fin Påske Hilde :)

    Kos deg og slapp av :)

    God klem fra meg :)





  11. avatar Rajo says:

    Også jeg stikker innom hos deg for å ønske deg og dine, – God påske. :-)





  12. avatar cezi1971 says:

    Si noe..eller ikke..! Det avhenger vel av hva man kan leve med,-på den ene eller andre måten,tror jeg. Sammenligne pluss og minus-listen og se hvilken som er den lengste for begge valg. Kanskje? Men så er det vel også et poeng hvem som er involvert; der det barn som også er en del av dilemmaet,så må hensynet til barn veie svært tungt! Muligens står det mellom den ene eller andre sorten “storm”.. Ta et valg på hvilken som er å foretrekke..? Vanskelig er det uansett…

    Ha flotte solrike Påskedager,Hilde!

    Sender med koseklapp til Jack,så klart! :)





    • avatar Hilde says:

      Det var godt sagt Cezi… Det avhenger av hva man kan leve med!
      Og det er der skoen trykker tenker jeg. Så da er det nok lurt å tenke godt gjennom hvordan det vil bli fremover, i de forskjellige scenario…
      Ha en fin kveld Ceci :)





Leave a Reply