Noen som vet hvor dette stammer fra?

Jeg leste dette i en av de mange hilsner som kom til avisene etter tragedien i Oslo og på Utøya. Men det stod ikke skrevet hvor ordene kommer fra.

Noen som vet?

—– 

 

Ikke før veven har stilnet

og skyttelen sluttet å gå,

vil Gud trekke teppet til side

og la oss riktig forstå,

at også de mørkeste tråder

som de lyse bånd,

var helt nødvendig for mønsteret

i Mesterens mektige hånd

 

 
 
 
 
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

26 Responses to Noen som vet hvor dette stammer fra?

  1. avatar margrethe says:

    Det ser ikke ut til at man vet hvem som har forfattet dette.
    Ser det ofte brukt med underskrift “Forfatter ukjent”





  2. avatar sjalle says:

    Det lar seg ikke google ser det ut til, men det minner mye om det Roger Chapman synger om i “the Weavers Answer”.





  3. avatar Breiflabben says:

    Det er visst en ukjent forfatter Hilde.
    Diktet blir kalt “Livsveven” og blir brukt en del i begravelsestekster.





  4. avatar sjalle says:

    Etter hva jeg leser rundt omkring så er dette gammelt som alle hauane og har sine røtter i trosretinger som eksisterte lenge før gud var påtenkt. Ideen om en “livets vever” blir i dag tatt til inntekt for gudstro, men de opprinnelige tankene omkring dette kan mer virke som en metafor for døden. Egentlig ganske hard kost.





    • avatar Hilde says:

      Aha!
      Jepp, når jeg leser det med noe annet i tankene, så ser jeg jo det… jeg også. Da ble det litt mer dystert…på en måte.





      • avatar sjalle says:

        Jo, kanskje det. Jeg for min del tar det til inntekt for påstanden om at det ikke er gitt noe levenede menneske å forstå hvordan alt henger i hop. Hvis jeg noensinne skulle få en slik aha-opplevelse så håper jeg noen røde lamper begynner å blinke for meg … :)





  5. avatar sirenia says:

    Det er et fint dikt, veldig sant for mange.
    Av og til tegner den røde renningen seg tydelig i livsveven,
    særlig i ekstreme situasjoner.
    Det er både vondt og godt,
    men peker mest framover mot mening
    i det meningsløse.





  6. avatar NB says:

    Diktet er skrevet av Benjamin Malachi Franklin på sent førti-tall. Det ble publisert i The Memphis Commercial Appeal Newspaper i 1950. Franklin er registrert hos US Library of Congress som opphavsmann.





  7. avatar elisabeth Olsen says:

    Dette kommer ganske vist længe efter, at der er spurgt om oplysninger, men kan forhåbentlig nå de, der gerne vil vide noget…
    I flere år har også jeg ledt efter forfatteren til dette digt, men ikke fundet resultat. Til gengæld har jeg hele digtet – i dansk udgave.
    Der findes en dansk roman med navnet : “Først når væven er standset..” af Peter Hansen Skovmoes fra 1942, De Unges Forlag, hvori dette sidste vers af digtet forekommer.
    Peter Hansen Skovkoes er født i Brorfelde, Kvanløse (Sjælland, Danmark) d. 27.juni 1885. Han fik dansk pris i nordisk (i dag nordisk pris) romankonkurrence og blev præmieret med 3000 kr. for bedste kristelige roman.
    Min oplysning går på, at digtet muligvis er skrevet af forfatteren til bogen. Hele digtet lyder sådan:
    1.Mens livets mønster væves
    her under livets gang
    alle slags tråde kræves
    og alle slags tugt og tvang.

    2.Kun sjældent vi begriber
    mens vævestolen går
    hvorfor os tiden giver
    så mange slag og sår.

    3.Så mange mørke tråde
    ser vi ej mening i,
    og hvis vi selv skal råde
    blev væven for dem fri.

    4. Den store vævemester
    som kun det bedste vil
    ved dog, at mønsteret kræver
    det mørke farvespil.

    5. Han væver sorg og smerte
    som tråde i sin væv
    og fra et såret hjerte
    tit gyldne tråde drev.

    6. Det lyse og det mørke
    det gyldne og det grå
    de vil han sammenvirke,
    så det kan mening få.

    7. Engang vil vi da finde
    når væven rulles af
    at aldrig Gud i blinde
    os mørke tråde gav.

    8.Når ved Guds store nåde
    det er tilendebragt,
    da er de mørke tråde
    en del af evig pragt.

    9.Ikke før væven er standset
    og skytlen holdt op med at slå,
    vil Gud trække tæppet til side
    og lade os forstå,

    10. hvorfor de mørke tråde
    såvel som de gyldne bånd
    var lige nødvendig for mønstret
    i Mesterens kyndige hånd.

    Dette digt er altså tidligere end oplysningen her på siden om amerikansk forfatter og offentliggjort i 1950.
    Måske kan hele digtet være som en hilsen fra os i Danmark til jer sørgende over tragedien i Utöya, som vi fulgte ganske tæt herfra.
    Jeg vil være glad om nogen ud fra dette kan komme nærmere digtets ophav……





    • avatar Hilde says:

      Tusen takk for spennende informasjon. Fint å få lese hele diktet. Det traff meg (og trolig mange andre) da jeg leste det i dagene etter 22 juli. Det uforståelige, en del av livets vev.
      Et nydelig dikt.

      Igjen, takk :)





    • avatar Svein Jarle Grebstad says:

      Takk for det. Den som har omsett det til norsk, er altså ukjent, men språkføringa tyder på ein etablert diktar.





  8. avatar Cecilia says:

    Dette er et digt jeg kender godt. Jeg har det skrevet ned i min dagbog, men jeg har desværre ikke noget navn på forfatteren.
    Her på engelsk:

    The Loom of Time.

    Man’s life is laid in the loom of time
    To a pattern he does not see,
    While the weavers work and the shuttles fly
    Till the dawn of eternity.

    Some shuttles are filled with silver threads
    And some with threads of gold,
    While often but the darker hues
    Are all that they may hold.

    But the weaver watches with skillful eye
    Each shuttle fly to and fro,
    And sees the pattern so deftly wrought
    As the loom moves sure and slow.

    God surely planned the pattern:
    Each thread, the dark and fair,
    Is chosen by His master skill
    And placed in the web with care.

    He only knows its beauty,
    And guides the shuttles which hold
    The threads so unattractive,
    As well as the threads of gold.

    Not till each loom is silent,
    And the shuttles cease to fly,
    Shall God reveal the pattern
    And explain the reason why

    The dark threads were as needful
    In the weaver’s skillful hand
    As the threads of gold and silver
    For the pattern which He planned.





  9. avatar elisabeth Olsen says:

    Tak Hilde at du svarede så hurtigt – jeg troede det ikke muligt, da der er gået lang tid siden du efterlyste det. Jeg selv har været på jagt efter det siden 2005
    Og tak Cecilia for den engelske version – meget smukt oversat. Har printet den ud og vil gemme den.





Leave a Reply