Ups

I går møtte jeg opp for behandling av åreknuter. Ikke fordi jeg har åreknuter men fordi det var mistanke om at noe som ikke stemte litt dypere inne i foten. En klaff eller noe annet… *mumle mumle*.

Det hadde nå gått to år siden min fastlege kontaktet sykehuset. Sykehuset selv hadde ikke kapasitet til å verken undersøke, samtale eller behandle og ga meg i stedet avtale med en av deres “samarbeidspartnere.”

Jeg ringte dem før min planlagte time. Jeg luftet min bekymring over at jeg skulle i gang med behandling uten at nærmere forundersøkelser var gjort. Til svar fikk jeg at de både gjorde forundersøkelse og behandling på en og samme tid.

Før jeg visste ordet av det stod jeg der iført en utvasket morgenkåpe, en minimal papirtruse og med et pilleglass i hånden. Piller som visstnok skulle hjelpe mot smerter og gi avslapning. Min bekymring var ennå tilstede men for å unngå å mase i det uendelige og for ikke å være en plage for de hjelpsomme damene kastet jeg i meg innholdet i pilleglasset. Vel kastet det i meg er å overdrive men jeg fikk dem da i meg mens tårene stod.

Det ble ikke noe inngrep, ikke noe behandling. De fant heller ikke ut hva som er galt med foten. Jeg husker, fra min lett døsige tilstand, snakk om problemer med lymfekjertel og en del frem og tilbake, men akkurat hva det var det husker jeg ikke.

Etter å ha sovet bort resten av dagen våknet jeg i kveldingen og skrev melding til en venninne. “Det var det jeg sa. Det hadde vært bedre om jeg hadde fått komme inn til samtale og undersøkelse ved sykehuset FØR de satte i gang behandling”.

Svaret kom kjapt, “Men du fikk i det minste behandling. Jeg er enig i at to år er lenge å vente men nå er det iallfall gjort.”

“Forstår du ikke? Det ble ingen behandling. Det de trodde var galt var ikke galt og det fant de ikke ut før i dag,”

“Åh nå skjønner jeg. Tror jeg. Som det gamle stigespillet altså? Vennligst rykk tilbake til start!”

😉

3
 
 
 
 
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

11 Responses to Ups

  1. avatar Breiflabben says:

    … og like fordømt er det noen som fremdeles vil ha Jens som regjeringsleder.
    To uker skulle det tatt deg å komme inn etter henvendelse fra din fastlege.





    • avatar Hilde says:

      Hehe
      Jeg vet ikke hva Erna kunne gjort annerledes her. Det var jo en privat aktør (som sykehuset har avtale med) jeg ble videresendt til.
      At sykehuset kanskje burde sett på meg (les, på foten min) før de bestemte behandling og videresendelse, ja det må de nesten ta på egen kappe, eller hva?
      Anyway, nå er det tilbake til start, som venninna mi sa 😉
      Det som er synd, er at noen andre gikk glipp av den avtalen jeg fikk. Noen som sikkert hadde større behov for den enn meg!





  2. avatar sjalle says:

    To år var leeeenge. For meg tok det en snau måned å komme inn til utredning forut for en enkel operasjon. Det som irriterte meg var at avtalen var klokken 12:30, men medisindamen som skulle utrede dette ikke dukket opp før 13:15. Ingen beklagelse, bare sjef-i-trynet-jeg-er-lege -holdingen var å spore.

    Jeg hadde intenst lyst til å spørre kyllingen hva det var som var så presserende at hun måtte forsyne seg av 45 minutter av min tid, men lot det være. For alt jeg vet hadde hun og overlegen drevet med ting jeg ikke vil vite om….





    • avatar Hilde says:

       Ehe…en kan jo aldri vite hva de holdt på med 😉
      To år er lenge, men det er greit det, det var ikke noe akutt. Like vel, det hadde vært, la meg se….lettere…. å vente i to år på RETT behandling 😉





  3. avatar Effjusikay says:

    Målløs, men det burde jeg ikke være for det går såpass mange tussige historier om helseNorge… fytterakker’n! Og så driter de i den belastningen mentalt det er for pasientene å psyke seg opp og gå igjennom det der… Møkkapolitikere.





    • avatar Hilde says:

      Hadde ikke føltes fullt så bortkasta, de to åra, om jeg hadde fått rett hjelp for rett ting 😉
      Meeen, ting tar tid.
      Og litt til tid.
      Den som venter får se.
      De kikka i det minste på rett ben
      :)





      • avatar Effjusikay says:

        Haha, enda godt 😀 Men det må være stor forskjell på både sykehus og avdelinger, siden jeg fikk tilbud om Aleris i Oslo med reise dekket og ventetid 2 uker, i forhold til å ta mammografien på St.Olavs i Trondheim med ventetid 3-4 måneder 😯 Klart jeg kjørte til Oslo!





  4. naturglede naturglede says:

    Uff, sånt er ikke gøy. Men du er da positiv som sier at de i hvertfall så på rett ben!!!! :) Trøsteklem fra meg :)





  5. avatar ertaberta2 says:

    Å føler med deg Hilde, kjedelig å gå så lenge, HelseNorge i dag allså..
    Tommel og trøsteklem til deg,
    og en trøst i å vite at de ikke finner noe galt, da
    Helsenorge…Sukk.





    • avatar Hilde says:

      Jeg hadde nok sukket litt mer over tingenes tilstand om det hadde vært noe alvorlig som feilet meg. Heldigvis overlever man en vond fot :)

      Jeg var nært innpå helsevesenet i mange år tidligere og ja, ting tar tid. Det er mye som kan gjøres bedre men like vel, det er mange flinke folk som jobber der. Folk som vil gjøre mer og bedre ting enn å bruke time etter time på rapportering osv.
      Jeg har i mine minner om en ellers tung og smertefull tid, også mange gode minner om fantastiske sykepleiere og hjelpepleiere som jeg fikk hjelp av. Og også en del dyktige og flotte leger/kirurger.

      Til sist…
      Om jeg kunnet minne sistnevnte på noe, så må det være å ikke dra profesjonskampen så langt at pasienten blir skadelidende….

      Men men EB jeg rykker tilbake til start og prøver igjen. Jeg mener, foten er jo ennå vond 😉





Leave a Reply