Valgsystemet

Min skotske mann har bodd og jobbet i Norge siden 1996. Han er gift med norsk kone nemlig meg og har barn her i Norge. Han har har drevet firma selv og han har jobbet for andre. Han er altså en del av “spleiselaget.” Han følger med i norsk politikk og stemmer ved lokalvalg for det får han lov til.

Etter å ha tilbragt de fleste av sine voksne år i Norge har han mer kjennskap til norsk politikk, norsk næringsliv og norsk dagligliv enn han har til skotsk. Men en ting undrer han seg fortsatt over, nemlig det faktum at han ikke får stemme ved dette valget altså ved stortingsvalg. Hans arbeid er ønsket, hans skattepenger like så men, å få være med å bestemme betingelsene for hvordan disse blir brukt det får han altså ikke. Ikke på lik linje med andre som deltar i spleiselaget.

I så tilfelle må han skifte statsborgerskap. Noe han ennå ikke har gjort. Det kan skyldes at han ønsker å beholde litt av “røttene” sine, det kan skyldes at han fremdeles har familie der, jeg vet ikke. Jeg er uansett litt enig med ham i hans forundring over at det kun er statsborgerskap som avgjør om han skal få stemme og at hva han bidrar med og deltar i, betyr mindre.

Hvorfor er det slik at det skilles mellom lokalvalg og stortingsvalg når kommer til hans rett til å stemme? Burde det ikke heller være enten/eller? Eller er innrømmelsen han er gitt ved å ha fått mulighet til å stemme ved lokalvalg en slags halvveis innrømmelse? En sånn vi-vet-du-deltar-og-vi-burde-kanskje-gi-deg-litt-oppmerksomhet?

En del hytteeiere har uttalt at de ønsker å ha mulighet til å stemme i lokalvalg der de har “hytteadressen.” De ser ut til å mene at når de betaler eiendomsskatt og avgifter til den kommunen, så burde de kunne lov å delta ved å stemme. Riktignok er nok de fleste av dem alt norske statsborgere men like vel, handler det ikke litt om det samme?

Hva synes du? Blir det å gå for langt? Bør vi åpne opp eller bør vi holde på de modellene vi kjenner? Hvilke innsigelser har vi?

2
 
 
 
 
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

26 Responses to Valgsystemet

  1. avatar carpediem says:

    Ja, det er rart. Får han stemme på kommunevalg burde han få stemme på stortingsvalg også. Jeg har hørt det samme at man får velge i kommunevalget for det er der de bor.. men de bor jo også i Norge?
    Det er ikke til å forstå!





  2. avatar sjalle says:

    Det burde være enten/eller. Enig i det. Kan høres ut som betingelsen for deltagelse i kommunevalg går på antall år som bosatt i kommunen. Men, jeg er temmelig sikker på at retten til valgdeltagelse ikke betinges av innbetalt skatt e.l. Det hadde nesten vært som en retur til systemet som ga oss begrepet “myrmenn” i gamle, gamle dager :)





    • avatar Hilde says:

      Jeg er enig i at å dra inn innbetalte skattepenger i debatten kan høres ut som feil fokus, men på den annen side, en ER en del av spleiselaget på den måten.

      Det “å bidra” kan skje på mange måter, økonomisk er bare en av dem, men er det et mindre gyldig argument enn andre former for bidrag? I så fall, hvorfor?

      Dersom antall år botid i en kommune er nok til å stemme ved lokalvalg, hvorfor ikke bare krav om lik eller lengre botid for å kunne stemme ved stortingsvalg?

      Jeg har visst mange spørsmål og få svar i dag 😉





      • avatar sjalle says:

        Det med “bidrag” regnet opp mot stemmeberettigelse er jo ikke relevant. For å si det selvfølgelige; Stemmene til Thon, Røkke, Rimi-Hagen . etc. teller ikke mer enn de til arbeidsledige Per, Pål, Kari .. etc. Regelen er en sjel, en skjorte og en stemme forutsatt at innehaver er ved edru og ved sine fulle fem.

        Det med botid og hvorvidt det avgjør stemmeretten ved kommunevalg var bare noe jeg antok liksom. Svaret er nok å finne i Norways Lover 😛





        • avatar Hilde says:

          Det er jeg enig i, de teller ikke mer. De har bare en stemme de også, akkurat som oss andre. Takk og lov for det. Hadde noen foreslått de skulle få mer stemmer dess mer penger de bidro med, det hadde bragt oss til de tilstander du tenker på.

          Jeg tenker mer i form av at om en er en del av det samfunnet en lever i (i form av å bo der, jobbe der ja, på alle måter delta) så bidrar en også til samfunnet. Og det er det jeg undrer om ikke er nok til stemmeberettigelse.

          For meg er ikke det økonomiske et hovedpoeng, selv om jeg har nevnt det som en del av…. poengene. Ikke som at en skal ha fordeler på grunn av, men mer som at en bidrar også med. Til spleiselaget som kommer alle til gode.
          Og det kan ikke være negativt.





          • avatar sjalle says:

            Selvfølgelig ikke. Men jeg mener, som et hovedprinsipp at de som stemmer ved et stortingsvalg bør være statsborgere i det landet som skal styres av det samme tinget. I akkurat den saken tror jeg ikke det nytter med gråsoner. Det tror jeg lett kunne blitt ganske uoversiktlig og når det gjelder retten til å være med å avgjøre hvem som skal styre landet så må det nødvendigvis være enten/eller, uavhengig av bidraget personen gir.
            Hvis han vil være skotsk statsborger og samtidig skaffe seg en inntekt i dette landet så er det greit, men alle de samme rettigheter som en norsk stasborger er ikke mulig når man vitterlig er skotsk statsborger. F.eks.: Hvordan er ståa i Skottland på dette området ?





        • avatar marthon says:

          Jeg var valgmedarbeider i går, og det ble faktisk presisert på informasjonsmøtet i forkant at det ikke er noe krav for å få stemme å være edru. Fulle folk skal bare avvises dersom de forstyrrer valget. Det kan vel også argumenteres for at det er urimelig å diskriminere folk med rusproblemer når ruspolitikk har vært et av temaene i valgkampen.
          Det er heller ikke noe krav å være ved sine fulle fem. En som sto inne i et av avlukkene, snakket så mye med seg selv at det kunne høres ut som om det var en hel partilederdebatt der inne. Om man er dement eller umyndiggjort, taper man ikke stemmeretten – slik det var tidligere.
          (Det er imidlertid et prinsipp at det å stemme skal være en aktiv handling. Den som ikke selv kan foreta et bevisst valg av stemmeseddel, ev. med hjelp til det praktiske av en valgmedarbeider på grunn av nedsatt førlighet eller syn, har ingen rett til å stemme.)

          Vi kontrollerte ikke om velgerne hadde skjorte eller sjel så lenge de kunne legitimere seg.

          Statsborgere i andre nordiske land har stemmerett ved lokalvalg hvis de har vært registrert bosatt i Norge før 1. juli det året valget holdes. Ellers kreves det å ha vært registrert bosatt i Norge i tre år for å få stemmerett ved lokalvalg.

          At det ved stortingsvalg kreves norsk statsborgerskap, slik at loven altså er mye strengere, kan sikkert diskuteres. Jeg antar at begrunnelsen er at du skal ha lojalitet til Norge for å kunne være med og bestemme norsk utenriks- og forsvarspolitikk.
          Det er mulig at noen har tenkt at innflyttere uten norsk statsborgerskap kan komme til å forråde norsk kultur om de får stemmerett. Med hensyn til innvandrede skotter ser de nok for seg at de kunne være tilbøyelige til å stemme på et parti som vil bytte ut Olav den Hellige med George Sinclair som norsk nasjonalhelgen, erstatte blokkfløyte med sekkepipe i musikkundervisningen og gi bort alle oljefeltene i Nordsjøen til Skottland.
          😉

          6





  3. avatar ertaberta2 says:

    det syntes jeg høres veldig rart ut, får han stemme i kommunevalg burde det vært lov i stortingsvalget også, her virker det som det er noe galt ved systemet,,,





  4. avatar Breiflabben says:

    Når det gjelder den allmenne stemmeretten i Norge så har det jo ikke vært åpent for “utlendinger” i alle år. Endringen ved kommune- og fylkesvalg kom vel i sin nåværende form så seint som i 2003. Forrige gang det var en stor endring var i 1978 og da tror jeg det gjaldt våre nordiske venner bosatt i Norge.
    Jeg mener min danske stemor hadde stemmerett de siste årene. Hun var for øvrig medlem av Venstre, men sto aldri på noen liste som jeg vet.





  5. avatar marthon says:

    til:sjalle
    Lar ikke sjansen gå fra meg, Sjalle, så jeg bare fortsetter:

    Et annet interessant prinsipp er at en velger skal ha lov til å stemme selv om han befinner seg i en kommune han ikke er registrert bosatt i, på valgdagen (og ikke har forhåndsstemt). Han henvender seg da i sekretariatet i valglokalet og sier at han VIL stemme likevel. De har da plikt til å ta imot stemmen hans. Stemmeseddelen blir lagt i en konvolutt, og det blir registrert at han stemmer i en kommune han ikke er manntallsført i. Stemmen blir deretter avvist som ugyldig (noe velgeren på forhånd skal gjøres oppmerksom på). Men rett til å stemme har han altså uansett.





  6. avatar sjalle says:

    til:marthon
    Vittig, og uten å få en eneste flis i fingeren ?

    ”Den som ikke selv kan foreta et bevisst valg av stemmeseddel …”, sist gang jeg sjekket norskkunnskapene mine så dekket begrepet “å ikke være ved sine fulle fem” akkurat det, blant annet.

    Skift gjerne ut “edru” med berusede personer som ikke er synlig rusa. Synlig rusa ==> forstyrrer valget.

    ”Vi kontrollerte ikke om velgerne hadde skjorte eller sjel så lenge de kunne legitimere seg.”

    Høhø. Du kjenner ikke til uttrykket skjønner jeg. En person = en sjel = en stemme da, uansett hvor mange skjorter personen har på seg eller ei, var det bedre ? Og nei, jeg tenker ikke diskutere sjelens eksistens, eller pavens danglebær for den sakens skyld.

    At det ved stortingsvalg kreves norsk statsborgerskap, slik at loven altså er mye strengere, kan sikkert diskuteres.

    Mener du virkelig det ? Stemmerett ved stortingsvalg er en borgerrett, for landets statsborgere. Er det så komplisert ? Ser du for deg et statlig system for stemmerett ved stortingsvalg der det er ett fett om de som stemmer er statsborgere i landet som de velger regjering for ? Det kunne kanskje være interessant å høre på et argument eller to for dette som det var verd å diskutere, men jeg tviler.

    ”Det er mulig at noen har tenkt at innflyttere uten norsk statsborgerskap kan komme til å forråde norsk kultur om de får stemmerett”.

    Det betviler jeg sterkt. Faktisk høres det oppkonstruert ut. Ser man for seg scenariet der horder av innflyttere strømmet inn og begynte å stemme på et “kulturforrådende” (???) parti så har man i overkant livlig fantasi og har dessuten glemt at det er en annen beskrivelse for dette: en snikinvasjon – via valglokalene. Absurd. Hvor tar du det fra ?

    “Jeg antar at begrunnelsen er at du skal ha lojalitet til Norge for å kunne være med og bestemme norsk utenriks- og forsvarspolitikk.”.

    Jaha ? Da er det jo rart at dere ikke var instruert til å sjekke stemmekvegets lojalitet, ikke en gang med stikkprøver. Statsborgerskap garanterer ikke lojalitet til det etablerte og har aldri gjort det heller. I sin tid kunne gjerne AKP-ML’ere snakke høyt og offentlig om væpna revvlusjon men stemme ved stortingsvalg fikk de like fullt, og det får de fremdeles. Gjett hvorfor.

    … og igjen .. takk for belæringen

    2





    • avatar marthon says:

      Dette med ”edru” og ”ved sine fulle fem” var kanskje litt flisespikkeri, men det ble altså sagt uttrykkelig at fulle velgere bare skal avvises hvis de er til hinder for gjennomføringen av valget. Det mener jeg skal tolkes liberalt og uten moralisering: En svært (be)ruset person bør kunne avlegge stemme selv om han raper, fjerter, synger, sjangler, snubler, snøvler, sovner eller spyr på sin vei mot urna (slikt kan jo også forekomme ved en sykdomstilstand hos edrue velgere). En person som er voldelig, truende, driver hærverk eller på andre måter kan skremme bort velgere eller gjør det vanskelig å gjennomføre valget på en ordentlig måte, kan avvises, men det gjelder også om vedkommende er fullstendig edru.

      En person som i alle år har stemt Høyre, men som er i en psykose og plutselig får det for seg at han er Stalin eller Jesus, har full rett til å gå inn i avlukket og plukke ut en stemmeseddel ut fra det. En person som står i manntallet skal kunne stemme om han/hun er psykotisk, tilbakestående, lam, stum, døv og/eller blind. Det er imidlertid ikke lov for foreldre, ektefeller eller andre hjelpere å bli med ham/henne i avlukket. Det er bare valgmedarbeidere som har lov å hjelpe til. Og en velger må altså kunne ta et aktivt valg. Han/hun må ENTEN være i stand til å plukke en stemmeseddel selv eller ha et språk å gi uttrykk for preferansen på. Ellers blir det valgmedarbeideren som stemmer, og ikke velgeren.
      I går hjalp jeg folk som ønsket å stemme både på AP, NKP og De kristne (og må bare anta at det lå en mening bak).

      Det eksisterer selvfølgelig argumenter for stemmerett uten statsborgerskap i og med at dette allerede er praksis ved lokalvalg. Det ville ikke være noen dramatisk forskjell om noen års botid i Norge også ga stemmerett ved stortingsvalg. I likhet med Hilde (se kommentar til henne) tror jeg i grunnen det beste om de aller fleste innvandrere fra Skottland og andre land og regner med at de etter noen år føler en del lojalitet både til lokalsamfunnet og landet. Tror både du, jeg og de fleste andre er enige om at det virker litt oppkonstruert at noen tusen herboende personer med utenlandsk statsborgerskap skulle kunne utgjøre en femtekolonne, og ingen av oss tror vel heller at statsborgerskap er en garanti for lojalitet. Det er altså ikke jeg som tar dette fra noe sted, jeg bare diskuterer med meg selv om hva som kan være grunnen til det relativt strenge kravet. Personlig tror jeg ikke litt slakking av kravet hadde utgjort noen fare.

      AKPere kunne snakke høyt og offentlig om væpna revvlusjon, men da visste de også at de med stor sannsynlighet ville bli overvåket. Det skulle da også bare mangle. Jeg tror ikke på noen måte at et forsøk på kommunistisk statskupp ville ha vært mer sjarmerende enn Behring Breiviks forsøk på det samme. I frie valg var RV heldigvis fullstendig marginalisert og harmløse, og det var bare i 1993 de klarte å få inn en representant på Stortinget (med så lite som 1,3 % av stemmene). Da hadde de for lengst tatt et oppgjør med den revolusjonære fortida og gått over til å bli et ”vaktbikkje-parti”. Hvis RV hadde oppnådd støtte fra et flertall av befolkningen på 70-tallet, mens det ennå var revolusjonært, hadde vi hatt et kjempeproblem uansett valgordning.

      NS-medlemmer og krigsprofitører ble fradømt statsborgerlige rettigheter, deriblant stemmerett og rett til å ha offentlige verv, i en viss tid fordi de ble ansett for å ha gått i en fremmed stats tjeneste. Jeg tror ikke det hadde skadet demokratiet eller lojaliteten om de hadde fått beholde stemmeretten .

      Apropos-låt: http://www.youtube.com/watch?v=FP9ZdM76ugg
      :-)





      • avatar sjalle says:

        Vel, foreløpig knesetter jeg i min ubetydelighet prinsippet om at den som vil ha stemmerett i spørsmålet om hvem som skal styre landet må være norsk statsborger.

        Stemmeretten er etter min mening en viktig del av det som definerer statsborgerskapet.

        Hvis en person velger å ikke være norsk statsborger, men samtidig ønsker å stemme i et norsk stortingsvalg så ligner dette til forveksling på holdningene til en viss liten bamse.

        En mulig løsning kunne f.eks. være at utlendinger som bor her, men vil beholde sitt opprinnelig statsborgerskap og samtidig ønsker å stemme ved stortingsvalget kunne få lov til det på en betingelse: at de gjorde unna førstegangstjenesten i militæret, alternativt som sivilarbeidere.

        Det burde være en tilstrekkelig lojalitetserklæring :)





        • avatar Hilde says:

          Eh førstegangstjeneste…?
          Noen har bodd her i maaaaange år og er ikke så helt unge lengre 😉

          Jo, mange vil nok mene at det fortsatt bør være slik at stemmerett er forbeholdt de med statsborgerskap. Jeg ser den. Men jeg ser også poeng som taler for at det også kan være annerledes.
          :)





          • avatar sjalle says:

            Sivilarbeid kan godt være en komfortabel kontorjobb, med litt spartansk lønn selvfølgelig. Sånn ca. 12 måneder hos en eller annen ideéll organisasjon f.eks. :)





  7. avatar Hilde says:

    @marthon:
    Nå lærte jeg noe nytt i dag også :)
    Hehe….Jeg likte den “teorien” om skottene og evt stemmerett.

    Fra spøk til alvor, jeg ser det diskuteres lojalitet innunder det å være borger. Mitt inntrykk er at det ikke er noen automatikk i det.
    Jeg tenker at en som bosetter seg i et annet land frivillig, danner familie der og lever sitt liv der, etterhvert vil føle seg som en del av dette fellesskapet. Og dermed også ønske å delta i hvilken retning det fellesskapet skal gå i.
    Jeg har vondt for å se at det ikke skal bli et slags lojalitetsbånd når man frivillig fortsetter å bo her. Særlig også fordi man har familie og venner her som man ønsker det beste for. Men dette er nok farget av mine opplevelser med mennesker som har bodd her lenge, de som har familien sin her, men like vel er utenlandsk statsborger.

    Ang annen kommune og stemme kjent ugyldig…. Blir stemmen også kjent ugyldig om en stemmer innen samme kommune men ikke der det står på valgkortet at en skal stemme?





    • avatar marthon says:

      Hei,
      Jeg har ikke noen sterke meninger om det med stemmerett ved stortingsvalg – bare konstaterer at valgloven er slik at det ved stortingsvalg kreves statsborgerskap, og spekulerer over grunnen. Jeg vil anta at det er slik i de aller fleste andre land også – ellers er det jo ikke så mye poeng med statsborgerskap i det hele tatt, siden nesten alle rettigheter følger oppholds-/arbeidstillatelse og ikke statsborgerskap.
      En konsekvens av forskjellen i forhold til lokalvalg er i hvert fall at det ved hvert stortingsvalg dukker opp folk som sier “ja, men jeg hadde da stemmerett ved forrige valg!”, og så må det forklares at det er forskjellige rettigheter.

      Hvis utenlandske statsborgere med en viss botid i Norge skulle få stemmerett, måtte det likevel en konspirasjon på flere tusen velgere til hvis det skulle få noen vesentlig betydning. Et hypotetisk scenario kunne være at det på et tidspunkt skulle finnes minst 7000 med russisk statsborgerskap i Finnmark (det fylket hvor det er færrest stemmeberettigede per mandat) som får valgt inn en representant som kommer på vippen i Stortinget. Men hvis det skulle finnes så mange utenlandske statsborgere med oppholdstillatelse i Norge som var så målbevisste og så godt organisert, hadde de nok klart å skaffe seg statsborgerskap også (og ville fortsatt bare utgjøre en forsvinnende liten minoritet). Alt dette er altså bare spekulasjoner.

      Det er helt i orden å stemme i en annen valgkrets i kommunen du bor i, men ikke i en annen kommune på selve valgdagen. Fram til nå har grunnen vært at hvert valglokale har sittet med papirutskrifter av manntallet for sin krets. For hver “fremmedstemme” har det vært nødvendig å ringe til kretsen velgeren er hjemmehørende i, for å sikre at han/hun bare blir krysset av én gang. Dette ville bli uoverkommelig om samtlige 3,6 millioner velgere skulle kunne stemme i en hvilken som helst kommune på valgdagen. Ved valget i år var det i de fleste kommuner elektronisk registrering av velgere (strekkodeavlesning av valgkortet eller manuell registrering på grunnlag av personnummer på legitimasjon). Når dette er innført i hele Norge, vil det i alle fall være teknisk mulig å kunne stemme over alt – men det kan hende at personvernhensyn ikke tillater et landsomfattende manntall.
      Inntil videre gjelder det at man enten må forhåndsstemme eller holde seg i hjemkommunen på valgdagen. :-)





Leave a Reply