Puma, katten med den uvanlig lange halen

– Dere bør nok vurdere et nytt navn til katten, sier veterinær Eva og smiler lurt mot meg. Pernille var ikke Pernille for hun var ikke hun, men en hannkatt. Og med det kom navnet Puma på denne nydelige svarte, katten vår. Han som var svart som natten og som gjemte en hemmelighet i halsgropen, den halsgropen bare de av oss som strøk ham under haken fikk se, en diamantformet, bitteliten, hvit flekk.

 

– Hva gjør jeg med en hannkatt, spurte jeg jentungen og gemalen da jeg kom hjem. Alle mine katter har vært hunnkjønn og dette med guttekatt virket med et svært fremmed. Vi hadde jo hentet en jentekatt og var innstilt på det.

– Jeg lurer på om hannkatter er forskjellige fra hunkatter? Jeg spurte en venninne som har hannkatt. Men hun kunne ikke hjelpe, hun hadde jo bare hatt hanner og hadde null erfaring med katter av typen hunkjønn.

Det viste seg snart at Puma var helt forskjellig fra samtlige av kattene jeg hadde hatt før. For det første var han spinnvill. Han klorte på alt, hoppet og spratt gjennom hele huset og gjemte seg bak dører for å sprette frem og liksom  angripe oss, også hunden i huset. Ikke en sofa eller seng i dette huset er uten merke etter den unge Puma. Utallige netter måtte vi to voksne dele oss opp, slik at en fikk sove mens den andre hadde nattevakt og måtte sove-våkne-sove-våkne med den sprell våkne og lekelystne kattungen. Dette hadde vi aldri opplevd med andre katter. Så spørsmålet ble, er det bare han eller er alle hannkatter slik?

Vi fant svaret når han fikk begynne å være utendørs. En enorm jaktlyst var det som drev ham. Og beviset kom i utallige muselik, pent levert til huset. Regn eller snø, ut ville han. Var det regn kom han jamrende inn og ville bli tørket med stort håndkle. En skikkelig tørk måtte det være også, av typen “ta hele katten inn i håndkle og gni,” hardt og lenge.

De få gangene vi måtte tvinge ham til å bli inne en kveld eller natt, måtte vi finne på ting for å aktivisere ham. Kast og hent leken var populær. Vi kastet et lite plastlokk og han hentet det og avleverte det i hånden til den som hadde kastet. Å få kommando som “sitt” var også noe han likte, for da vanket det godbit.

Puma var aktiv, full av energi og en durabelig jeger men han var også noe mer, han var nemlig den mest kosete katt jeg har hatt. Som liten sovnet han ikke medmindre han fikk ha haken sin i håndflaten min. Og siden da var han alltid glad i å hvile haken oppi hendene våre. Han lagde godlyd med en gang han kom inn katteluken og fant han oss ikke straks så ble kravet om kos enda mer høylydt.

Jeg kommer til å savne ham. Jeg kommer til å savne den bråkete, skumle, snille og kosete katten min. Han ligger på terrassen nå, vi skal straks begrave ham. Han ble påkjørt og er ikke mer, og jeg gråter. Denne store, lille guttekatten stjal hjertet mitt fra første dag. Og selv om den uvanlig blanke pelsen ikke er så blank her han ligger nå, så har han ennå en uvanlig lang hale.

Bare så synd den aldri vil vifte igjen…

image

 

 

 

4
 
 
 
 
This entry was posted in Uncategorized and tagged , , , , , , , , . Bookmark the permalink.

11 Responses to Puma, katten med den uvanlig lange halen

  1. avatar marthon says:

    Stakkars Puma!
    Skjønner godt at dere savner ham.
    Dere har min fulle medlidenhet.

    1





  2. avatar Lilleyam says:

    Neimen uff….. :(
    Stor klem.





  3. avatar eMTe says:

    Det er ikkje noko kjekt når eit kjæledyr døyr, ikkje kjekt i det heile tatt. Marieklem

    1





    • avatar Hilde says:

      Ikkje kjekt nei. Her er savnet stort. Jeg venter ennå på det kontante smellet som vanligvis hørtes over hele huset da han kom hoppende inn katteluken. Jeg fant noen hår etter ham i dag. Bare det fikk meg til å tenke at jeg ennå ikke helt har akseptert at han ikke kommer tilbake. Selv om jeg vet. Skjønner du?
      Klem til deg også :)

      1





  4. avatar Jorunn says:

    Uffda :-( ikke noe moro når en mister dyr på den måten :-(





  5. avatar LeylaM says:

    Kjære Hilde.
    Så uendelig trist at dere mistet vakre Puma. Disse vakre skapningene setter dype og varige spor i hjertene våre, og det gjør så vondt at de har gått inn i “et annet rom.”
    Jeg føler med dere.

    Varme klemmer sendes til deg.





  6. avatar eMTe says:

    til:LeylaM
    Vil berre her få seie hei og sende ein klem gjennom skjermen :)

    1





  7. naturglede naturglede says:

    Men så leit da. Sånt er så brutalt liksom. Den ene dagen i full fart, og så helt stille. Føler med deg. Nå har Puma vandret til de evige jaktmarker. Der svinger han nok med halen, hopper og spretter. Godt dere har fine minner. Godklem sendes omgående! :)





Leave a Reply