Jeg fant et tre

Nå har jeg alltid likt trær. Store trær og små trær og trær som vokser mot all fornuft.

Dette treet måtte jeg bare fotografere da jeg så det. Selv om jeg ikke er fotograf og selv om det ikke er et såkalt “fint tre.”

For det er noe ved dette treet.

Det er liksom litt som… livet.

 

image

Posted in Uncategorized | 12 Comments

Å være tidlig ute

Å være tidlig ute kan noen ganger være en god ting.

Andre ganger kan det være litt verre.

Lurer på hvordan det vil gå med disse….

image

 

Litt optimistisk å stikke hodet frem alt nå?

 

 

 

Posted in Uncategorized | 19 Comments

Ting tar tid – and so on

Det var denne lille hytta da. Den som skulle stått ferdig nå. Vel, den er ikke ferdig men den er omsider påbegynt.

Her er tomta vi valgte for over et år siden.

(klikk på bildet for å se det større)

 

Før tomta ble ryddet og fylt opp, så det noe “tett” ut ja.

 

 

Etter å ha ventet på oppstart, først til sensommer, så til høst, så til jul og omsider…” på nyåret en gang,” så er vi glad for å se at noe endelig skjer.

 

 

Utbygger har vært like utålmodig som oss men kommunen har jobbet langsomt. Det er ikke ukjent at noen kommuner gjør det :) Men akkurat i dette tilfellet føltes det som det gikk veeeeldig laaaaangsomt.

 

Men nå er vi i gang. Vi ser litt til vannet og vil se noe mer etter som de rydder og skoger litt.

 

Og vi vil se litt av sjøen i det fjerne.

 

Etter å ha ventet og lengtet, lagt planer og deretter lagt nye planer, så er det deilig å se starten på det hele. Vi har gledet oss så lenge at vi nesten begynte å gå litt tom. Mistet liksom litt troen på at det ville ordne seg.

 

Men nå, nå blusser det opp igjen.

For nå, nå er vi i gang!

:)

 

 

 

 

Posted in Uncategorized | Tagged , , | 26 Comments

Hjemløse katter

Det virker som problemet med hjemløse katter blir større. I det minste skrives det mer om det nå. At ukastrerte katter lager kattunger som igjen blir voksne og lager nye kattunger er velkjent og noe som gjør det lett å tro på artiklene som sier at problemet er økende.

Vi må nok innse at sjansen for å finne ut hvem som har sørget for at det har blitt slik, den er forsvinnende liten. Så hva gjør vi da?

Nå er det lagt frem forslag om at katter som både har eier og hjem skal ID merkes. Hvordan dette skal hjelpe de eierløse kattene skrives det lite om. Jeg tenker at ID merking er en fin ting men helst om det følges opp av andre tiltak. Om ikke, så har et påbud liten mening.

I mitt forrige innlegg skrev jeg om å ikke gi råd dersom en ikke er bedt om råd. Jeg våger meg like vel med et råd eller to, eller skal jeg kalle det forslag(?) til de rette myndighetene. Rett og slett fordi de kanskje bør innse at de ansvarlige katteeierne der ute ikke kan alene kan være ansvarlige for det de uansvarlige gjør.

Før eller samtidig som det blir påbud om ID merking bør det gjøres to ting.

Den første er at de ansvarlige myndigheter bør ta ansvar for det de nå peker på nærmest som et samfunnsproblem. De bør hente inn kattene, avlive dem som bør avlives og kastrere resten.

I Spania klipper de bort en liten bit av den ene øreflippen på katter som har vært tatt inn, behandlet og kastrert. De har akseptert at ikke alle kattene vil finne nye hjem men vil heller ikke avlive alle. Så de kastrerer, behandler, gir kur mot mark før de slipper dem ut igjen. Interessegrupper  og foreninger henter også inn katter som er syke og ordner behandling for dem – og slipper dem ut igjen når de er friske. Men selve kastreringen tror jeg det er myndighetene som tar ansvaret for. Uansett, merkingen de har fått, gjør det lettere å se om det kommer nye til.

Om Spanias metode er noe for oss, det kan ikke jeg svare på. Jeg vet vi har mange frivillige som hjelper katter også i Norge, men problemet er nok for stort for dem å håndtere om de ikke får hjelp fra myndighetene.

Innfør også et system der alle som gir bort kattunger må sende inn navn på ny eier til veterinær. Veterinæren sender så et standard brev til alle nye katteeiere og gratulerer med ny katt og informerer om viktigheten av vaksiner, kastrering og om PÅBUDET om ID merking. På den måten ansvarliggjøres alle nye katteeiere.

Dette er mine råd eller forslag. Har du noen?

:)

Posted in Uncategorized | Tagged , | 10 Comments

Gode råd og råd som ikke er lov å gi

I min omgangskrets finnes en person som til stadighet ber om råd. Ber om råd på forskjellig vis. Ber om råd, får råd og så overhører dem glatt. Og det er lov. Men når folk på alle bauger og kanter har gitt råd etter å ha blitt bedt om å avgi disse, så sjekk i det minste ut alternativene de gir, sier jeg – og blir overhørt. Det er også lov.

Å gi råd uten å bli spurt er ikke lov. Vel måten rådene blir møtt på forteller at de for det første er uvelkommne og – at det ikke er lov. Selv om personen nettopp skrek høyt ut at råd manglet.

Nei, det er ikke så lett å skjønne seg på dette med råd. Gode råd, dårlige råd og dyrkjøpte råd. Kanskje burde en alltid rådslaget litt med andre før en gir råd. Eller kanskje mottatt litt rådgivning først? Eller, kanskje er det beste å unndra seg å svare, rett og slett erklære seg litt rådvill og heller rådløs?

Jeg tenker jeg tar den siste der…neste gang jeg blir spurt til råds.

😉

 

Posted in Uncategorized | Tagged , | 20 Comments

A Little Bit Of The Blue(s)

Blåmandag på en tirsdag?

Er det mulig?

Hvor finner jeg byttelapp?

 

😉

Posted in Uncategorized | 16 Comments

Valgsystemet

Min skotske mann har bodd og jobbet i Norge siden 1996. Han er gift med norsk kone nemlig meg og har barn her i Norge. Han har har drevet firma selv og han har jobbet for andre. Han er altså en del av “spleiselaget.” Han følger med i norsk politikk og stemmer ved lokalvalg for det får han lov til.

Continue reading

Posted in Uncategorized | 26 Comments

Ups

I går møtte jeg opp for behandling av åreknuter. Ikke fordi jeg har åreknuter men fordi det var mistanke om at noe som ikke stemte litt dypere inne i foten. En klaff eller noe annet… *mumle mumle*.

Det hadde nå gått to år siden min fastlege kontaktet sykehuset. Sykehuset selv hadde ikke kapasitet til å verken undersøke, samtale eller behandle og ga meg i stedet avtale med en av deres “samarbeidspartnere.”

Continue reading

Posted in Uncategorized | 11 Comments

Solastranden

     Det er lenge siden jeg var her sist

lenge siden jeg badet her

solte meg

og lekte her

Jeg har alltid likt meg best mellom sanddynene

likt best å ligge i le

være litt skjult

føle meg litt alene

 men samtidig høre de andre

Jeg liker når det går litt opp og litt ned

jevnt underlag

store flater

en rett linje

det er ikke for meg

Så derfor blir det ingen typiske strandbilder

ingen som soler seg

ingen fargerike håndklær

Bare det jeg liker å se

det jeg liker best

ved Solastranden

(klikk på bildet for større versjon)

Posted in Uncategorized | 10 Comments

adoptert

Åse -Marie Nesse skriver i det ene diktet sitt:

…legg ein fugl i mi hand

ein pjusket liten fugl

så stryk eg han vakker

og lærer han å flyge:

Kom tilbake når du vil

 

Diktet er mye lengre, men disse ordene, akkurat disse ordene har fulgt meg i mange år. Jeg liker meningen jeg finner i dem. Jeg har også prøvd å leve etter dem på et vis. Ikke at jeg leter opp alle pjuskete fugler jeg kan finne, men at jeg prøver å gi noe til dem jeg har et forhold til, være mot dem på en slik måte at det gir dem noe.

Nå kan jeg ikke legge skjul på at jeg like vel har funnet eller er blitt funnet av en del “pjuskete fugler.” Pjuskete fugler i alle former og fasonger. Og jeg stryker så godt jeg kan. Det siste tilskuddet på stammen adopterte oss helt av seg selv. Vi var ikke klar over at vi tenkte på adopsjon…før vi alt var adoptert.

 

 

Lille Pernille fant oss en tid tilbake og siden har hun blitt værende. Hun var full av øremidd og kraftig underernært da hun dukket opp utenfor døra her hjemme. Vi tok henne straks til veterinær for undersøkelse og for nødvendig behandling. Da ingen eiere var å oppdrive, så gikk det som det måtte gå. Vi adopterte henne. Eller, egentlig er vi enige om at det er hun som adopterte oss.

 

 

Puma var i starten ikke sikker på om han hadde lyst å dele hus og hage med… en jentekatt! Etter å ha hisset og frest hver gang de passerte hverandre den første uken går det nå like vel fremover.

Det ser nå ut som vårt nye familiemedlem har kommet for å bli.

 

 

Puma & Pernille, to personligheter som ble venner… etter hvert.

:)

 

 

 

Posted in Uncategorized | 12 Comments